3:1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

3:2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

3:3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

3:4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

3:5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

3:6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

3:7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

3:8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

3:9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

3:10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

3:11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

3:12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

3:13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

3:14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

3:15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

3:16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

3:17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.