1:1 Det var i perserkongen Kyros` første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias` munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros` ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

1:2 Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.

1:3 Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem.

1:4 Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.

1:5 Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem.

1:6 Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig.

1:7 Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus.

1:8 Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar*, Judas fyrste. / <* den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.>

1:9 Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver,

1:10 tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar.