2:1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.

2:2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.

2:3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.

2:4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:

2:5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.

2:6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.

2:7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.

2:8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.

2:9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

2:10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.

2:11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.

2:12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / <* et slags velluktende gummi.>

2:13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.

2:14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.

2:15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.

2:16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;

2:17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.

2:18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.

2:19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.

2:20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.

2:21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.

2:22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.

2:23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.

2:24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.