3:1 Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus,

3:2 han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus.

3:3 For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv.

3:4 Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud;

3:5 og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales,

3:6 men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden.

3:7 Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst,

3:8 da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen,

3:9 hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år;

3:10 derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier,

3:11 så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile!

3:12 Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud;

3:13 men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik;

3:14 for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.

3:15 Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen,

3:16 hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses?

3:17 Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen?

3:18 Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro?