33:1 Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

33:2 Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

33:3 Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

33:4 Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

33:5 Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

33:6 Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

33:7 Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

33:8 Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

33:9 Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

33:10 men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

33:11 han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

33:12 Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

33:13 Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

33:14 Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

33:15 I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

33:16 da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

33:17 for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

33:18 for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

33:19 Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

33:20 Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

33:21 Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

33:22 hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

33:23 Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

33:24 da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

33:25 Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

33:26 Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

33:27 Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

33:28 han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

33:29 Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

33:30 for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

33:31 Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

33:32 Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.