12:1 Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.

12:2 Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.

12:3 Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.

12:4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:

12:5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?

12:6 Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.

12:7 Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;

12:8 for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

12:9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.

12:10 Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,

12:11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.

12:12 Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,

12:13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

12:14 Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:

12:15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.

12:16 Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

12:17 Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;

12:18 derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.

12:19 Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!

12:20 Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;

12:21 Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.

12:22 Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.

12:23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.

12:24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.

12:25 Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

12:26 Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.

12:27 Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.

12:28 Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.

12:29 Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.

12:30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.

12:31 Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,

12:32 og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.

12:33 Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.

12:34 Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn?

12:35 Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

12:36 Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.

12:37 Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,

12:38 forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?

12:39 Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:

12:40 Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.

12:41 Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.

12:42 Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;

12:43 for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

12:44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,

12:45 og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.

12:46 Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.

12:47 Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;

12:48 den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.

12:49 For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,