2:1 Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der;
2:2 men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet.
2:3 Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin.
2:4 Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet.
2:5 Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre.
2:6 Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker.
2:7 Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen.
2:8 Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham.
2:9 Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham:
2:10 Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu.
2:11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham.
2:12 Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager.
2:13 Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem.
2:14 Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der,
2:15 og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han,
2:16 og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
2:17 Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig.
2:18 Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette?
2:19 Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det.
2:20 Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager?
2:21 Men han talte om sitt legemes tempel.
2:22 Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
2:23 Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde;
2:24 men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle,
2:25 og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket.