5:1 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
5:2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
5:3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
5:4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
5:5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
5:6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
5:7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
5:8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
5:9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
5:10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
5:11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
5:12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
5:13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
5:14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
5:15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
5:16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
5:17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
5:18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
5:19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
5:20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
5:21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
5:22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
5:23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
5:24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
5:25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
5:26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
5:27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
5:28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
5:29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
5:30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
5:31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
5:32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
5:33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
5:34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
5:35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
5:36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
5:37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
5:38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
5:39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;
5:40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.
5:41 Jeg tar ikke ære av mennesker;
5:42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
5:43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
5:44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
5:45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
5:46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
5:47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?