24:1 Og Herren talte til Moses og sa:

24:2 Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

24:3 Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

24:4 På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

24:5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

24:6 Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

24:7 Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

24:8 På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

24:9 De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

24:10 En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

24:11 og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

24:12 De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

24:13 Og Herren talte til Moses og sa:

24:14 Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

24:15 Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

24:16 Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

24:17 Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

24:18 Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

24:19 Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

24:20 brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

24:21 Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

24:22 En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.