7:1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

7:2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

7:3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

7:4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

7:5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

7:6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

7:7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

7:8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

7:9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

7:10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

7:11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

7:12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

7:13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

7:14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

7:15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

7:16 Om nogen har ører å høre med, han høre!

7:17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

7:18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

7:19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

7:20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

7:21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

7:22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

7:23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

7:24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus` og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

7:25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

7:26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

7:27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

7:28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

7:29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

7:30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

7:31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus` landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

7:32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

7:33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

7:34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

7:35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

7:36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.