14:1 På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

14:2 og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.

14:3 Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias` skyld, som var hans bror Filips hustru.

14:4 For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.

14:5 Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.

14:6 Men da det var Herodes` fødselsdag, danset Herodias` datter for dem, og Herodes syntes om henne;

14:7 derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.

14:8 Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes` hode på et fat!

14:9 Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,

14:10 og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.

14:11 Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.

14:12 Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.

14:13 Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.

14:14 Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.

14:15 Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!

14:16 Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!

14:17 De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.

14:18 Men han sa: Hent dem hit til mig!

14:19 Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.

14:20 Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.

14:21 Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.

14:22 Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.

14:23 Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.

14:24 Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.

14:25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.

14:26 Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.

14:27 Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

14:28 Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!

14:29 Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.

14:30 Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!

14:31 Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?

14:32 Og da de steg i båten, la vinden sig.

14:33 Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

14:34 Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.

14:35 Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,