9:1 Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

9:2 Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

9:3 Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

9:4 Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

9:5 For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

9:6 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

9:7 Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

9:8 Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

9:9 Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

9:10 Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

9:11 Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

9:12 Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

9:13 Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

9:14 Da kom Johannes` disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

9:15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

9:16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

9:17 Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

9:18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

9:19 Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

9:20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

9:21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

9:22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

9:23 Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

9:24 Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

9:25 Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

9:26 Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

9:27 Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

9:28 Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

9:29 Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

9:30 Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

9:31 Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

9:32 Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

9:33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

9:34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

9:35 Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

9:36 Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

9:37 Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;