44:1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.

44:2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.

44:3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.

44:4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.

44:5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!

44:6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

44:7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,

44:8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.

44:9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

44:10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

44:11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.

44:12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.

44:13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.

44:14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.

44:15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.

44:16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,

44:17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

44:18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

44:19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,

44:20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.

44:21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,

44:22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.

44:23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.

44:24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!

44:25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?

44:26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.