18:1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

18:2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

18:3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

18:4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

18:5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

18:6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

18:7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

18:8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

18:9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

18:10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

18:11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

18:12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

18:13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / <* d.e. sykdom som volder døden.>

18:14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

18:15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

18:16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

18:17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

18:18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

18:19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

18:20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / <* d.e. hans undergangs dag.>